Mitt lettere og bedre liv

Kombinasjonen med mye forskjellige jobber, stress og usunne matvaner var nok utløsende for at jeg fra 2000-2014 la på meg ca 50kg. Å slutte å røyke gjorde at jeg relativt raskt gikk opp 10 kg ekstra.

Jeg føler jeg egentlig utleverer meg selv litt her, men kan dette inspirere andre mennesker til et litt lettere og bedre liv så syns jeg faktisk det er verdt det. Det handler tross alt om selve livet. Mennesker er glad i nettopp deg.

Det var ikke ofte jeg fikk høre jeg var tykk. Kanskje det var fordi folk oppfattet meg som en tvers igjennom snill og grei kar. Folk ville nok være snille og ikke fortelle meg noe jeg allerede vitterlig var så klar over selv.

Min farmor sa en gang til meg. «Er det gøy å være så feit»? Dette var faktisk ord som jeg trengte å høre, men gikk ikke helt inn allikevel. Jeg var jo ung og uovervinnelig.

Men innvendig gikk det ikke en morgen uten jeg tenkte på hvor tykk og ekkel jeg følte jeg var.

Kroppen startet for alvor å fuske i 2014 da jeg fikk synsforstyrrelser, store smerter under beina, beina kunne jeg ofte miste følelsen i hvis jeg satt eller lå for lenge på samme plass. Jeg fikk ofte hjertebank bare av å gå opp trappa hjemme på det tyngste. På det tyngste veide jeg nok nærmere 150 kg og hadde buksestørrelse 46. Jeg brukte 4xl i skjorte. Måtte kjøpe klær på dressmann XL i Kristiansand for å få noe som passet. Noe som jeg syns var veldig flaut og ydmykende. Jeg fikk også diagnosen søvnapne siden jeg hadde mange pustestopp i løpet av natta, å måtte ligge med en maske i flere år. Jeg ble trøttere og trøttere for hver kilo som kom på. Når en passerer 140 kilo blir alt veldig tungt. Å være fanget i egen kropp er en forferdelig følelse. Til tross for at fantes folk som var langt større enn meg, så følte jeg på mange måter at jeg drasset på ei sumodrakt jeg bare ville ta av meg. Spesielt på sommeren når det var varmt. Eller jeg fikk på et klesplagg som satt litt for stramt på kroppen.

Jeg kom inn i en ond sirkel, spesielt i helgene og noen ganger i uka der jeg drakk relativt mye for å bøte på smertene, Ikke at jeg likte alkohol så godt, men likte den smertestillende og rusende effekten den gav. Alt ble liksom litt lettere der og da. Å toppe det hele med tobakk og dårlig mat gjorde ikke ting noe bedre. Jeg holdt på å utvikle et problem. Det måtte stoppe.

Alt var tungt, bare å knytte skoene var som å bestige en liten fjelltopp. Svetten haglet.

Jeg hadde i mange år før jeg ble så tung , tenkt å gjøre noe med vekta, røyken, kutte helgedrikkinga og passe bedre på helsa generelt. Men bare ikke akkurat da, måtte liksom bare drøye litt til. Årene gikk.

Jeg søkte om slankeoperasjon, ble utredet for uspesifisert fedme. Fikk vite at jeg kunne opereres etter jeg hadde vært på Evjeklinikken en stund for å bevise at jeg kunne gå ned i vekt. Men ettersom jeg fikk ny jobb som kinosjef i Farsund passet det dårlig og jeg takket nei. Noe jeg er sabla glad for i dag. Som en venn av meg sa. Skal du skjære i kroppen din, fordi du ikke evner vilje til å gjøre noe med dette selv? Det er i hodet «operasjonen» må foregå. Og den «operasjonen» må du sørge for å ta selv.

Jeg var lei av å være lei. Lei av å tenke meg slank. Akkurat da jeg en sen kveld fikk besøk av en gammel kamerat som også hadde lyst å komme i form og kanskje miste noen kilo. Der og da bestemte jeg meg for å gjøre en endring sammen med han som motivator og inspirator. Dagen etterpå dro vi på Sørlandsbadet for å starte et nytt og bedre liv, og siden har jeg aldri sett meg tilbake. Jeg var klar!

Husker jeg den gangen var helt ferdig etter kun 5 minutter på tredemølla. Jeg ble pressa, noe jeg virkelig trengte. Men litt etter litt ble formen bedre, turene lengre og lengre. Jeg gikk fra å gå på mølla til å jogge ute på sommer og inne på vinterstid.

Jeg gikk fra å trene 2 ganger i uka til å trene 6-7 ganger i uka. Jeg bytta rett og slett ut mine uvaner med noe som gav meg overskudd, glede og energi. Rett og slett fordi jeg måtte bytte det med noe, ellers var jeg redd å falle tilbake i samme sporet.

Jeg er så heldig å ha en jobb som gjør dette mulig. Og trener så fort jeg får mulighet til det. Og får jeg ikke trent, ja da tar jeg en dobbel økt dagen derpå. For nå blir jeg faktisk litt smågretten hvis jeg ikke får trent. Kroppen min har tilpasset seg treningsmengden, og krever på en måte at jeg holder meg i aktivitet.

De som kjenner meg godt mener jeg har forandret meg totalt. OG det har jeg nok også. Det gode liv er ikke å sitte stille og gjøre minst mulig fysisk år ut og år inn, det gode liv er ikke å tilføre kroppen gift som røyk og alkohol. Det gode liv er ikke å putte kroppen full av dårlig mat og overspise.

Du må bruke kroppen regelmessig for å skape energi og overskudd. Skal du ha en endring må du gjøre en egeninnsats. Det nytter ikke å gjøre noe halvveis. Du må ville det selv. Først da er du klar.

Når du er klar for en endring er det viktig at du gjør treningen variert og prøver nye ting, andre plasser å trene ute og inne. Kroppen elsker variasjon. Jeg elsker å løpe i kombinasjon med styrketrening etterpå. Jeg trener gjerne 2-4 timer daglig.

Jeg møter meg selv mange ganger når jeg reiser. Og har så lyst at andre også kan få oppleve den enorme gleden og følelsen det er av å være i god form. OG best av alt, jeg kan kjøpe klær som passer hvor jeg enn er. Bare det er en kjempeseier.

Du er din egen lykke smed. Det finnes ikke snarveier. Det krever hard jobbing. Og jeg ville gjort det om igjen. Hver eneste treningsøkt der smerte og tåre har kommet, har vært verdt det.

Før når jeg reiste på ferie, så var det første jeg orienterte meg om hvor baren var og hvor jeg kunne få kjøpt røyk. Nå er det treningsløypa jeg skal løpe om morgenen en av de første tingene jeg sjekker ut. Å starte trening tidlig er fantastisk. Resten av dagen er ren bonus.

Jeg i år vært i Kroatia og Bulgaria og løpt før alle andre står opp. Jeg har vært med min søster på flere fjelltopper i sommer. Satt på utsiden av trolltunga og dingla med beina. En tur som bare for 3-4 år siden ville vært helt utenkelig.

Jeg gleder meg stort til sommeren, da skal jeg dra til Kjeragbolten, til Jotunheimen, gGallhøypiggen og kanskje klare å gjennomføre mitt første fulle marathon? Hvem vet.

En ting er sikker. Jeg gleder meg til å fortsettelsen, og denne karen har så mye mer å oppleve og leve for. Gleder meg til kanskje en dag å bli den kule og spreke bestefaren som kan være med å delta på aktiviteter og turer uten at skal være så sabla tungt og vanskelig.

Ikke vent og kast bort årene på å tenke seg til en bedre helse, start allerede i dag. Uten helse har en svært lite å stille opp med.

Å våkne opp opplagt, klar for en ny dag, klar for å være et godt forbilde for andre, være en god leder, ikke minst være et godt medmenneske er noe jeg setter veldig høyt på agendaen. En må først lære å elske seg selv, før en kan lære å elske andre. Du er verdifull! Du er elsket!

Sørlandsbadet har alt du trenger for å komme i bedre form. Og best av alt, det er noen fantastiske mennesker som jobber der.

Jeg har så mye mer å fortelle, og kunne sikkert skrevet ei bok om min reise. En reise som neppe slutter med det første. Vil benytte anledningen til å takke min kone som har støttet meg i denne ekstreme forvandlingen. Hun er litt lei av alt mitt prat rundt helse. Men det kan jeg leve med. For dere som lurer på noe. Ta kontakt, jeg deler mer enn gjerne mine erfaringer med nettopp deg.

Tommy Andreassen Staaby